Forskjellen på kompleks og enkel digitalisering

Digitalisering er et tema vi er svært opptatt av i Strategy House, og som vi har dekket før. Vi har merket oss en stor endring i norsk næringslivs interesse, og villighet til å gjennomføre digitaliseringsprosesser de seneste årene. Investeringer i digitalisering kan brytes ned i to ulike typer. Vi bruker to ulike caser, Ocado og Q-meieriene, for å illustrere forskjellen. 

Ocado automatiserer plukklager for dagligvarer

Det er kun et definisjonsspørsmål om Ocado er verdens største dagligvarehandelkjede som kun opererer med netthandel, eller om de "bare" er Europas største. I fjor omsatte de for 1,6 mrd GBP. De har funnet en løsning for å automatisere plukk av dagligvareprodukter. Videoen nedenfor tar oss inn på innsiden av et av lagrene deres.

Videoen viser bare et semi-automatisert lager. Hver handlekurv krevde fortsatt noe manuell behandling, men siden videoen ble filmet, ble siste ledd i robotiseringen installert. Dessverre brant lageret ned i februar, men ved det tidspunktet indikerer Ocado at lageret hadde blitt fullautomatisert. Årsaken til brannen er fortsatt ukjent, men Ocado kunngjorde i en børsmelding at de var "trygge på at brannen ikke rokker ved det fundamentale designet". 

Ocado selger sine innovasjoner til dagligvareselskaper verden over. I tillegg til automatisering av varelagre, har de flere software-løsninger for logistikk og ordrehåndtering for dagligvarer. I USA har de en avtale med Kroger om å sette opp et fullt automatisert plukklager i Ohio, og de har også avtaler med Casino Groupe i Frankrike og ICA. 

Q-meieriene: Norges beste FMCG-selskap i sosiale medier?

Verken i antall følgere eller i samlet engasjement fra forbruker, kan man si at Q-meieriene er best i Norge på sosiale medier, men de har knekket koden på hvordan de 1) skaper en følgerskare med merkevare-ambassadører på nettet, 2) engasjert disse forbrukerne til å bruke tid på å gi innspill og tilbakemeldinger til selskapet, i flere stadier i innovasjonsprosessene sine. Resultatet er at de lykkes med å skape verdier for selskapet via nye former for markedsføring, med en multiplikator som ingen andre norske merkevareselskaper kan skryte av.  

Annet enn Q-meieriene ser vi at graden av vellykkethet på "nye arenaer" (altså sosiale medier & nettforaer ellers), følger ganske tett størrelsen på merkevareselskapene. Digitale markedsføringsarenaer har endret spillereglene for hva som er mulig å oppnå med et markedsføringsbudsjett. Få andre har turt å satse godt på det, annet enn Q-meieriene. De har lykkes fordi de er gode, og de har turt å satse på et felt hvor det var både vanskelig å måle resultater umiddelbart, og hvor de ikke kunne forutsi eksakt hva de kom til å lykkes med.   

Digitalisering både øker og minsker verdien av skalafordeler

Q-meierienes innovasjon er en annen type digitalisering enn eksempelet for Ocados dagligvarekunder, der investeringskostnadene er høye i etableringsfasen, og mål og resultater er kjent på forhånd. Dette illustrerer forskjellen mellom enkel og kompleks digitalisering. Vi kaller det ikke enkel digitalisering fordi det nødvendigvis er enkelt, men fordi prosessene som skal gjennomføres i bunn og grunn er veldig enkle. De to typene digitalisering kjennetegnes også av en viktig forskjell: de utnytter at digitaliseringen endrer verdien av skalafordeler i området det innoveres i. Q-meieriene drar stor nytte av at sosiale medier, nettsider og nettreklame i stor grad fjerner skalafordelene som fantes i tradisjonell reklame. Kostnad per visning eller engasjement er ikke lenger bare en funksjon av hvor stort markedsføringsbudsjett man har, men handler i stor grad om hvor godt man lykkes. 

Automatiseringen viser på sin side at digitalisering forsterker skalafordeler i andre deler av verdikjeden. På mange områder burde små- og mellomstore selskaper tenke nytt om sin egen verdikjede, og finne samarbeidspartnere som man kan oppnå skalafordeler med sammen. Vi har vært innom det samme temaet tidligere.

Tørre å feile

Suksessen til Q-meieriene er båret frem av at Bent Myrdahl har klart å fostre en kultur som tør å satse, og gjøre feil. Investeringsviljen hos norske selskaper for å investere i digitalisering har økt med årene, men vi ser at risikoviljen ikke er på samme høyde. Mange selskaper velger heller å satse på større IT-infrastruktur-prosjekter hvor resultatene kan vises frem direkte ved implementering, enn den mer risikovillige typen investering Q-meieriene gjennomfører. Vi er overbevist om at mange selskaper har mer å hente i å sette av ressurser til det vi har kalt "enkel digitalisering" enn de gjør i dag. Mange større selskaper er faktisk flinkere til dette. For eksempel avslører NorgesGruppen at de i økende grad arbeider med innovasjon med en "enkel" tilnærming, i en DN-artikkel om hvordan de ruster til kamp mot fremtidig konkurranse .

Hvordan komme i gang med "enkel digitalisering"?

Den enkleste metoden man kan innføre i eget selskap er "fail fast", som kan brukes som motor for all innovasjon. Hovedhensikten er å teste mye og billig, og dermed minimere kostnaden ved feil. For å starte arbeidet anbefaler vi at selskaper gjør følgende:

• Sette av faste ressurser (hovedsakelig personressurser) til å arbeide med fail fast-prosjekter
• Mål hvert steg i innovasjonsprosessen, det er enormt viktig å kunne lære av hvert forsøk, og da må man vite hva som har skjedd
• Del kunnskapen om hva som lykkes internt, og hvorfor man ikke lykkes når man feiler
• Hvis man skaper insentiv-strukturer for de ansatte, gi belønning for antall tester - ikke antall suksesser. Det er spesielt viktig i en tidlig fase, hvor ROI er langt mer usikkert enn senere

Også mer kompliserte typer prosjekter kan gjennomføres med et fail-fast tankesett. Det er en metode utviklet i Google som heter Sprint, der man skaper en ferdig prototype for produktet eller tjenesten man skal tilby, på enten 7 eller 14 dager. DN-artikkelen tyder på at NorgesGruppen arbeider mye med denne metoden. 

Dersom dette høres interessant ut, kan Strategy House tilrettelegge for en satsning på "enkel digitalisering". Kontaktinformasjon finnes her, eller man kan ta kontakt via skjemaet under artikkelen og kommentarfeltet.