NRKs avsløringer om matsvinn er en mulighet for hele industrien

Fokuset i bransjens arbeid mot matsvinn er i hovedsak rettet mot å unngå matkasting etter at en vare er kjøpt av en forbruker i butikk. Mange enkeltaktører har gjennomført gode tiltak for å redusere matsvinnet de selv kontrollerer, for eksempel Mills ved fabrikkene sine i Fredrikstad og Drammen. Disse interne tiltakene er i hovedsak bygget rundt en produksjonslinje, et målepunkt, men slike tiltak reduserer ikke den type matsvinn som NRK avslørte med sin artikkel forrige uke. For å klare å redusere matsvinnet bransjen står for, i større utstrekning enn i dag, er man nødt til å arbeide gjennom verdikjeden, ved å samordne mellom aktørene, fra råvare til handelsleddet.

Faksimile: NRK.no

De siste årene har matsvinn vært høyt på agendaen hos regjeringen, og temaet har hatt høy oppmerksomhet hos både medier og forbrukere. Engasjementet har vært tilstede i deler av næringsmiddelindustrien, og avsløringene i NRKs sak burde sette industriens eget matsvinn i enda større fokus. Reduksjon av matsvinnet i verdikjedene for næringsmidler har langt større positiv økonomisk påvirkning på næringsmiddelselskaper enn matkast-kampanjer.

Faksimile: KIWI.no

Mediers oppmerksomhet gir også en utmerket mulighet for å skape positiv omtale for tiltak man setter til verks, hvis man hurtig setter i gang troverdige prosjekter. Kombinasjonen av å kunne arbeide med branding og kostnadsreduserende tiltak samtidig, er ganske unikt. Motsatt, må man også være forsiktige med hva man kommuniserer av matkast-tiltak i dette tidsrommet. Dagen etter NRK publiserte artikkelen, sendte Kiwi ut et nyhetsbrev med saken bildet til høyre er sakset fra. Tross at meieriprodukter ikke var omfattet av NRKs gravejournalistikk, vil dette likevel lyde ganske hult for mange forbrukere.   

Hvem tjener på reduksjon av matsvinn gjennom verdikjeden?

• Handelen
• Industrien
• Råvareleverandør
• Forbruker
• Miljøet

Faksimile: Matvett.no

Tiltak for å redusere matsvinn gjennom hele verdikjeden

Nedenfor går vi nærmere i detalj på tre områder av tiltak som kan redusere matsvinn, og som krever større samordning i verdikjeder for å skape gode resultater:

• Alternative salgskanal og nytt samspill mellom kanaler
• Bedre sortering
• Produktutvikling

Ofte må man kombinere tiltak for å få de beste resultatene. For eksempel vil mange av tiltakene vi beskriver nedenfor, kombineres med tiltak innen emballasje, finne eller utnytte alternative salgskanaler, bedre prognoser, bedre informasjonshåndtering på tvers av aktører, bedre logistikk, etc. Alle disse temaene kommer vi tilbake til i senere innlegg. Du kan også lese om hvordan vi foreslår at man organiserer og gjennomfører prosjekter for å iverksette slike tiltak på vår temaside om matsvinn.

Buffet som avlasting

​Antallet personer som spiser lunsj i kantiner er økende. Hoteller, og til dels restauranter serverer også mye mat gjennom buffeter. Store deler av institusjonsmarkedet anvender også buffeter for en eller to daglige bespisninger.
 
Buffeter er en godt egnet arena for avlastning knyttet til mat med kort resterende holdbarhet. Buffeten tar kjapt unna større volum, og forbruket kan styres av kjøkkenet.
Med utviklingsarbeid som også inkluderer emballasje og logistikk kan mye mat som er i ferd med å gå ut på dato reallokkeres til buffetene. Dette reduserer kostøret i buffeten uten å redusere kvaliteten. Og det gir andre kanaler en effektiv og fleksibel arena for å ta unna varer som nærmer seg utløp.

Bedre sortering

​​Sortering er et av kjerneområdene man må jobbe med for å redusere matsvinn. For oss er bedre sortering tredelt: 

1. Øke kvaliteten og treffsikkerheten på sorteringene som gjennomføres
2. Sortere på flere dimensjoner og etter flere kvaliteter
3. Flere sorteringer gjennom verdikjeden

NRK skriver i sin matsvinnsartikkel at 50 000 tomater kastes hver dag fra norske dagligvarebutikker. Tiltak 2 og 3 over kan begge hjelpe på å få ned det antallet. Dersom man differensierer mer på ulike kvaliteter og ulike former av kvaliteter, får man flere positive virkninger. For det første kan man øke produktmangfoldet, som kan bety at man trenger mindre varetrykk. Et større produktmangfold, med større prisdifferensiering, betyr også at man i større grad optimaliserer verdien av produsert vare. 

Sortering gjennom verdikjeden?

​Sorterer man også flere ganger gjennom verdikjeden, kan man også sortere ut enkeltvarer eller deler av partier som er blitt skadet, eller dårligere underveis. I tillegg kan mange av disse varene finne ny verdi i bearbeidede varestrømmer, men bare dersom de sorteres tidlig nok, og det er skapt systematikk for det. Bearbeiding betyr en forlengelse av råvarens holdbarhet, men det hjelper ikke om hele holdbarheten har gått med på grossist- og butikklager. 

Tomat-eksempelet fra NRK er forøvrig også et svært godt eksempel på at bedre prognoser og informasjonsflyt har en enorm verdi for å redusere matsvinn. 

Produktutvikling

Den "enkleste" formen for produktutvikling har vi allerede nevnt over. Ny og bedre løsninger for sortering gjør at man kan selge flere varianter av samme råvare. I forrige innlegg hadde vi et annet eksempel på hvordan produktutvikling kan bidra til å senke matsvinn. Økt produktutvikling kunne også spilt en rolle for å minimere noe av svinnet NRK avdekket. For eksempel, er det fortsatt mange bruksformer av potet som ikke er utnyttet, så større innovasjon på anvendelse av potet kan fjerne behovet for vinterlagring av poteter, og øke utnyttelsesgraden av høstet potet. 

---

Overskuddet av saueproduksjon

Når overskudd i landbruksproduksjon oppstår, så kan ny produktutvikling bidra til å løse utfordringen. For eksempel: 

1. Finere deler, som filet, kan brukes i bearbeidede produkter
2. PU med sau kunne bygget sau/lam som et helårsprodukt
3. ...eller bidratt med å finne alternative kanaler for overskuddet av sau, via riktig skreddersøm til Storhusholdning eller andre kanaler

Tre lanseringsvinduer hemmer innovasjon i norsk matindustri

Å tenke helt nytt om produktutvikling - særlig med et mål om å redusere svinnet - krever en ny samhandling mellom aktører i verdikjeden, særlig mellom handelsleddet og produsentleddet. Situasjonen i dag med bare tre lanseringsvinduer og lite utbygget muligheter for god uttesting, gjør at innovasjonsarbeidet i norsk matindustri lider, og gjør det vanskelig å bruke produktvikling som et effektivt virkemiddel for å løse effekter av f.eks. overproduksjon av sau.

Veldig få av våre konkrete forslag ovenfor er quick wins eller enkle tiltak å gjennomføre. De finner man bare når man klarer å starte samhandlingsprosjekter på tvers av aktører i samme verdikjeder. Vi skriver mer om dette her. Når ulike ledd i verdikjeden lærer å løse hverandres utfordringer og forstår grunnlaget for verdiskapningen i hvert ledd bedre, da vil man også sammen finne tiltak som både raskt reduserer matsvinnet, og skaper bedre økonomi for alle parter.