Matsvinn som oppstår i en vares reise fra råvare til forbrukerens handlekurv er kostbar, både for samfunnet og for aktørene i næringsmiddelbransjen selv. Tross at det er mye oppmerksomhet om, og engasjement rundt problemstillingen, er det fortsatt mye som gjenstår før man har redusert svinnet tilstrekkelig. En hovedårsak til at det er vanskelig å arbeide godt med å redusere matsvinn, er at ansvaret for ens eget svinn legges på den enkelte aktør, mens løsningene finnes hos andre aktører i verdikjeden. Det er hovedårsaken til at den beste metoden for å arbeide godt med reduksjon av svinn, er samordning gjennom verdikjeden.

Hva gjør man med en råtten tomat?
kontra
​Hvordan ble tomaten råtten?

​I stedet for å ta utgangspunkt i sitt eget målte svinn, og tiltak man kan gjennomføre alene, begynner man med flere målepunkter. Et målepunkt kan være i butikk, langs en produksjonslinje, på et lager. Så samler man aktørene som er involvert, helt tilbake til råvarefremstilling, for å hente inn erfaringer, data og innspill. Det viktigste man kan få svar på er "hva forårsaker svinn i aktørens ledd verdikjeden", men all info som hjelper å utlede svaret på det spørsmålet er verdifullt.

​Ved hjelp av dette innledende arbeidet, kan man lage en idébank med tiltak eller hypoteser. Den type temaer man kan dekke inkluderer for eksempel:

• Sortering
• Produktutvikling
• Emballasje
• Bearbeiding (alt fra innfrysing til prosessering)
• Logistikk
• Prognoser
• Re-ruting av produkt underveis/finne alternative salgskanaler
• Varehåndtering
• Serielengder
  

​Disse ideer eller hypoteser bør prioriteres både etter hva man tror effektstørrelsen blir, og hvor ressurskrevende hvert tiltak er å gjennomføre. Med slike problemstillinger er det bedre å gjennomføre flere, små tiltak hurtig, enn å bruke alle ressurser på et stort tiltak. Ved å igangsette tiltakene og teste hypotesene raskt og kostnadseffektivt, og måle virkningene av alt man gjennomfører, vil man se resultater hurtig. 

Tiltak og hypoteser

​Vi bruker både tiltak og hypotese som begreper. Tiltak er ganske rett frem: handlinger man vil gjennomføre for å få en effekt. Vi bruker Hypoteser som begrep om handlinger/ideer som man kan gjennomføre i stedet for tiltak som er så omfattende, ressurskrevende eller risikofylte til at man ønsker å gjennomføre hele tiltaket på en gang. Hypotesen er da et forkortet, uttestbart tiltak, som man kan gjennomføre for å teste om hovedtiltaket gir effekten man ønsker.  

​Vi anbefaler også at man ikke gjennomfører dette isolert, men i stedet etablerer et prosjekt sammen med andre deltagere fra verdikjeden. Både fordi man kan få flere ressurser inn i arbeidet, men også fordi det sikrer større eierskap for å gjennomføre tiltak som krever samhandling. Uansett hvilken form man velger å gjennomføre dette på, er det kritisk at man måler effektene godt. For å få en god, resultatorientert prosess, er man nødt til å ha en god oversikt og forståelse av effektene man oppnår i prosjektet. Man er nødt til å gjennomføre noe slikt stegvis, og det er både lærerikt og motiverende å forstå resultatene av utviklingsarbeidet.

Strategy House AS har kompetanse og erfaring for å bidra til å igangsette eller gjennomføre slike prosjekter. Vi har også skrevet om matsvinn på vår blogg. Vi har skrevet en introduksjon til temaet, og en analyse av NRKs artikkel om matsvinn i næringsmiddelbransjen. 

Dersom du ønsker å vite mer om reduksjon av matsvinn ved samordning gjennom verdikjeden, eller vil vite mer om hvordan Strategy House AS kan hjelpe dere med problemstillinger knyttet til det, kan du fylle ut svarskjemaet under, så vil vi ta kontakt med deg. Alternativt, kan du ta kontakt med oss på e-post.