Banan-Mathisen

For de av mine lesere som er interessert i matvare-historie kan jeg berette at herren som i 1886 stiftet BAMA var en seilskuteskipper fra Kristiansand som het Christian Marius Emil Matthiessen. Han var i 1905 den første som startet storskala import av bananer til Norden. Bananene kom I trekasser fra Kanariøyene.

Dagligvarehandelen (bransjetidsskrift) forteller at BAMA i 2025 har økt sine volumer med 24 000 tonn – tilsvarende 5% volumvekst. Det står ikke noe om kvalitet.

BAMA er i praksis eneleverandør av frukt og grønt til både NorgesGruppen og REMA. I tillegg har de betydelige leveranser i Storhusholdning. COOP har egne varestrømmer, og det er noen mindre importører/leverandører hovedsakelig i storhusholdning som Langdalen.

Men i praksis er BAMA en monopolistisk aktør i det norske marked som anslagsvis har 70% markedsandel. Og når jeg snakker med forbrukere som leser mine blogger og hører meg holde foredrag er det ett spørsmål som nesten alltid kommer. Og det er hvorfor vi har så dårlig kvalitet på frukt og grønt i Norge.

Målt i forhold til for 50 år siden har BAMA og øvrige aktører vært dyktige på å utvide sortimentet, hente mer enn Bananer fra Kanariøyene. Men kvalitet er et stort problem, og målinger viser at de to varegruppene i norsk dagligvare som forbruker er desidert minst fornøyd med er frukt og grønt og kjøtt.

Ustabil tilgjengelighet har både med sesonger og avstand til råvaremarkeder å gjøre. Det er forståelig. Hva som er vanskelig å skjønne er hvorfor kvaliteten er så varierende. Sammenliknet med utenlandske disker er variasjonen veldig høy, og tar du en tur i butikken og ser litt er det null problem både med å finne varer som ikke skulle vært ekspedert til butikk fordi de er umodne, eller er tilnærmet råtne.

Helt uforståelig overemballering gjør det også vanskelig å kontrollere kvaliteten på varen du kjøper – de fleste av oss ender alt for ofte med å måtte skjære bort deler av varen vi har kjøpt eller kaste den fordi varen viser seg overmoden når du pakker ut.

Jeg er ganske overbevist om at BAMA sin monopolsituasjon innebærer at de tillater seg for dårlig kvalitetskontroll ved ekspedering av varer til detaljist. Kortsiktig er den eneste løsning på dette at vi som forbrukere er flinkere til å klage på vår lokale kjøpmann over tilstanden i frukt- og grøntdisken.

Men utfordringen er dypere enn at forbrukerne irriterer seg over varierende kvalitet. Mangelfull råvarekontroll innebærer også at mer frukt og grønt kastes, spesielt hjemme hos deg og meg. Slik sett skaper BAMA sine mangelfulle rutiner også økt Matsvinn. Verdikjeden for grønt er sammen med bakevarer den som måler høyest i Matsvinn. En god del av dette skyldes en kombinasjon av fantasiløse driftsformer og at konkurransen ikke utfordrer BAMA skarpt nok.

‍