Et Matpris-Sirkus

Konkurransetilsynet har gitt dagligvarekjedene bøter på knapt NOK 5 mrd fordi de mener systemet for å overvåke hverandres priser svekker konkurransen.

Dagligvarekjedene er mektige. De fortjener tett oppfølging og overvåkning. Samtidig skal vi være klar over at de tar ut marginer ganske på linje med tilsvarende aktører i utlandet. Hovedårsaken til høye matvarepriser i Norge er og vil så lenge vi ikke blir medlem av EU fortsatt være en svært kostnadskrevende, politisk bestemt småskala landbruk.

Men skal man følge opp kjedene effektivt krever det innsikt og kløkt godt utover det myndighetene har prestert de siste 15 årene. Overfor nevnte bøter er en god illustrasjon på hva man ikke bør gjøre.

Først bygger man byråkrati for overvåkning. Så utreder man. Og utformer bøter som ressurssterke kjeder ganske opplagt vil anke. Man får prosesser som koster mer penger. Hos myndigheter. I kjedene. Advokatregningene stiger.

Hvem tror dere betaler for moroa? Vel. Økt byråkrati gir økt behov for høyere skatter. Kjedene har noe som heter administrative kostnader. Juridisk bistand inngår der. Administrative kostander inngår i kalkylegrunnlaget for prising av matvarene. Når kalkylen går opp, så stiger også prisene. Så forbrukerens lommebok taper. I begge ender.

Om bøtene blir rettskraftige går nok de også inn i kalkylegrunnlaget. Og hever prisene ytterligere.

Når statsråd Myrseth på mandag hadde kjedene på nye møter ønsker hun å vise handlekraft i valgkampens sluttfase. Fordi hun ikke har effektive tiltak i lomma er det hun i praksis gjør å påføre forbrukeren merkostnader i begge ender. Mer byråkrati som koster over skatteseddelen – mer arbeid hos kjeder og i industri som hever kalkyegrunnlaget og prisen på våre matvarer.

Mine blogger har tidligere pekt på fem tiltak som faktisk gir lavere kostnadsnivå i verdikjeden; uten å røre grensevern eller landbruksstrukturer. Felles for disse er at man må mobilisere forbruker. Gi dem kunnskap om hva som faktisk kan gjøres for å senke prisene. Og måleinstrumenter så de kan se hvilke aktører som faktisk leverer.

Kjedene lever av at du og jeg handler i butikken. Forbrukermakta er vesentlig mer effektiv enn byråkratiske utredninger og politisk tåkelegging.