Gratulerer til Extra

For første gang på flere år har Extra vunnet en månedskåring i VG sin matbørs. De er 0,02% billigere enn Kiwi, og hele 0,12% billigere enn Rema 1000 – hvor Ole Robert Reitan vil ha hatt en veldig dårlig dag på jobben.

Ser man på bakenfor liggende data; så er det veldig, veldig, veldig mange av prisene som er dønn like. Man skulle nesten tro at de samarbeider litt om prising selv om de selvfølgelig ikke gjør det.

VG sin matbørs har høy oppmerksomhet. Den er bra for VG – da den selger aviser. Den har gode sider for deg og meg også – fordi den sørger for at varene som er i matbørskurven blir billige.

Sannsynligheten for at den skaper kryss-subsidiering; slik at priser på andre varer blir høyere, er vel omtrent 100%.

Den medfører dessuten at konkurransen mellom kjedene blir veldig fokusert på pris på denne type produkter; i stedet for at man spiller på et bredere spekter av konkurranseparameter; og dermed griper fatt i noe som er vel så viktig som lave priser for forbrukerne, nemlig enkel tilgang til valgfrihet, mangfold, og bedre kvalitet på varene.

Det er min oppfatning at lavpriskjedene blir fantasiløse og lite kreative når mantraet er Pris, Pris, Pris. Jeg både håper og tror at de ekstremt konservative og navlebeskuende tankesett som preger så vel dagligvarekjeder som industri over noe tid vil gjøre det lettere å etablere konkurranse.

Jeg er forbauset over at ingen analytikere griper fatt i at spekkhoggerne i norsk dagligvare, Europris og Normal, jobber med driftsmarginer i størrelsesorden 10%. Det er uhørt godt for denne type handelsbedrifter, og er blant annet et uttrykk for manglende kreativitet og fantasi i tradisjonell kjededrift og verdikjede.

En spennende konkurranseparameter, også for discount-kjedene, med mange muligheter, er rett og slett bedre driftsformer og kvalitet innen de store ferskvareområdene; brød, kjøtt, fisk og grønt. Stormarkedene Meny og Mega prøver seg jo i den retning, men du skal ikke bruke mye tid i et tilsvarende stormarked bare over i Sverige før du ser at her er mye å lære.

Målt opp mot alt vi finner i utlandet er kvaliteten på norsk grønt en katastrofe, og antagelig kun et tegn på at Bama er blitt for store og dovne med sin monopolmakt. De sender ut varer som er umodne, ting som er råtne, og skjuler dårlige produkter i en ganske sykelig overemballering. Mye av det som Bama sender ut av varer hadde vært usalgbart overfor forbrukere i andre markeder, de har en svært mangelfull kvalitetskontroll ved vareekspedisjon.

I sammenliknende målinger er det produktkategoriene kjøtt og frukt/grønt som måler dårligst på forbrukertilfredshet av alle varekategorier i norsk dagligvare. Nøkkeltallet for frukt og grønt er så dårlig at man må til Bulgaria og Romania for å finne noe tilsvarende.

Også innen brød og fisk/sjømat er det skjedd veldig lite de siste 20 årene av innovasjon og utvikling i hyllene. Innen brødsektoren ser vi litt det samme som med Europris og Normal; dårlige arbeidsformer gir gode arbeidsvilkår for mindre bakerier og serveringssteder, hvor dyktige aktører opererer med svært god lønnsomhet.