Harryhandel

Det var den fordums storhet i norsk politikk; Lars Sponheim; som døpte svenskehandelen med mat til Harryhandel. Rykter vil ha det til at Color Line mellom Sandefjord og Strømstad ble så begeistret for den ekstra reklamen som lå i tilnavnet at de tilbød et fett honorar til den som tok et bilde av Sponheim på ferja.

Svenskehandelen får ekstra trykk når svensk MVA på mat i april halveres fra 12 til 6%. Og butikkene på grensen tilbyr selvfølgelig redusert MVA alt når vi går inn i påskeuka; de ønsker jo å utnytte volumtrykket i den uka som er Harryhandelens høytid.

Selv om valutakursutviklingen de siste årene gradvis har gjort Harryhandel mindre lønnsomt; så representerer den fortsatt om lag 5% av volumet i norsk dagligvarehandel. I et marked hvor vi er bekymret for mangelfull konkurranse innebærer grensehandelen et sunt korrektiv og er en medvirkende faktor til å hindre at de monopolistiske strukturene i norsk matvarebransje tar ut for mye superprofit.

Selvfølgelig er det pris som driver handelen, og som får fokus i debatten. Selv er jeg vel så opptatt av utvalget som tilbys, og jeg tror at det er en undervurdert faktor når volumene holder seg oppe på tross av at det er blitt mindre forskjeller i prisnivåene.

Spesielt når det gjelder kjøtt og ost er produktbredden vesentlig større. Her er jo også prisnivået i Norge delvis definert av skyhøye tollsatser; slik at innen disse produktkategoriene er det både mulig å finne andre produkter enn i Norge, og varer til vesentlig lavere priser per kilo.

Årsomsetningen i Harryhandelen varierer, men jeg pleier å bruke et estimat på NOK 10 mrd for å illustrere betydningen. Hvis vi så legger til øvrige nisjeaktører innen dagligvare av betydning; dvs Europris, Normal, Bunnpris og Oda; så får disse aktørene i sum opp en omsetningsverdi i overkant av NOK 40 mrd; eller noe under 2/3 av Rema sin omsetning i Norge.

Så for oss som forbrukere er grensehandelen et lite kinderegg. VI får billigere matvarer, bedre utvalg og en aktørgruppe som faktisk representerer volum og verdi som er tilstrekkelig til å være med på å sette press på de dominerende nasjonale strukturene.