De som har lest mine skriblerier har nok oppfattet at jeg er ganske så kritisk til myndighetenes forsøk på regulering av matvarebransjen. Kort sagt skaper de kostbart byråkrati uten effekt på prisene. Av og til går sågar prisene opp fordi byråkratiet krever rapporteringsressurser, som i neste omgang inngår i kalkylegrunnlaget for prisene.
Litt flåsete har jeg av og til påpekt at forbruker taper i begge ender; økt byråkrati gir både økte skattebehov og økte matpriser. Rent faktisk er det slik at grunnen for at vi har få og dominerende aktører både innen handel og produksjon i matvarebransjen er at det er betydelige stordriftsfordeler i begge ledd. Regulerer man gjennom å redusere stordriftsfordelene så økes prisen gjennom verdikjeden.
Det er en kritisk maktfaktor i spillet om matvaremarkedet som ignoreres. Den heter meg og deg. Forbrukeren.
Hva er det egentlig som skjer når en matvarekjede tilbyr svineribbe til 29,90/kg i tiden før jul? Vesentlig under inntakskost om ikke ribba er knabbet fra et eller annet sted. Det er jo fordi man subsidierer en vare for å bygge trafikk. For når forbrukeren kommer innom, så kjøper vedkommende gjerne med seg mye annet også – til full pris.
Kjernemotivasjonen i all kampanjestruktur i dagligvarebransjen er den samme. Kjeden ønsker intenst at vi, forbrukerne, skal komme til dem å handle, og ikke til en konkurrent. Som forbrukere har vi makt, men den får ingen slagkraft når vi opptrer hver for oss.
Selve kjernespørsmålet i alt dette er – kan vi gjøre noe som stimulerer at forbrukerne opptrer mer samlet; da vil vi gi verdikjeden et sterkt incitament for å redusere kostnadene. Jeg har sett meg om etter hvem som kan spille en slik rolle.
Forbrukerrådet har følgende formål:
Forbrukerrådet skal arbeide for økt forbrukerinnflytelse i samfunnet, bidra til en forbrukervennlig utvikling, og fremme tiltak som kan bedre forbrukernes stilling. I dette ligger at Forbrukerrådet skal være en interessepolitisk pådriver.
Som en av to hovedoppgaver er det følgende formulert:
Mitt spørsmål; både til politikerne som har ansvaret for Forbrukerrådet sine arbeidsinstrukser, og til Forbrukerrådet selv; hva kan dere gjøre for å mobilisere forbruker i arbeidet for lavere matpriser?
Forbrukerrådets arbeidsformer ser i hovedsak ut til å være å kommentere offentlige innstillinger og delta i utredninger på vegne av forbruker. Jeg ser få initiativ som faktisk informerer og mobiliserer forbruker inn mot tiltak som faktisk reduserer kostnadene i verdikjeden.
Vi vet at kjeder og industri faktisk kan foreta seg ting som reduserer kostnadsnivå, kalkylegrunnalg og priser, men ingen følger opp hvordan de jobber med disse tingene. Konkret vil jeg foreslå at Forbrukerrådet får i oppgave å lage en årsmelding hvor de evaluerer kjedene som et minimum på følgende punkter:
I dette ligger det stikkord som tar ned kostnadsnivået for norske matvarer med minst 15%. Om forbruker informeres om hvilke kjeder som er gode på dette og hvordan punktene reduserer kostnader og priser vil slike målinger kunne influere både på butikkvalg og faktisk kostnadsutvikling.
En annen ide er at Forbrukerrådet etablerer en informasjonsportal i form av en App hvor forbruker kan melde inn observerte priser i butikk. Da flyttes priskonkurranse fra VG-børsen til butikkgulvet; det vil være spennende å se effekten.
Her er sikkert flere muligheter; kanskje også andre relevante organer enn Forbrukerrådet. Hovedpoenget mitt er at vi må gjøre informasjon bedre tilgjengelig slik at forbruker kan mobiliseres og gjøres i stand til å utøve sin makt. Det virker mye bedre på prisene enn mer offentlig byråkrati.
Strategy House AS
Copyright © Strategy House AS
Org nr: 984 90 9047
