Kan politikerne styre matvareprisene?

November 18, 2026
Foto: Thomas Birkeland

Vi kan lese i media at næringsminister Cecilie Myrseth har lagt frem nok et forslag til innstramming i regelverket som omfatter relasjonen mellom dagligvarehandelen og leverandørene, den såkalte Lov om God Handelsskikk.

Jeg konstaterer at Konkurransetilsynet, myndighetenes operative organ, motsetter seg de nye reglene, da de vil være komplekse å kontrollere.

Selv har jeg, med 40 års erfaring i bransjen, etter beste evne prøvd å sette meg inn i hva regjeringen foreslår. Jeg skjønner det rett og slett ikke. Og minnes en av mine gamle sjefers herlige utsagn; «når du ikke klarer forklare hva du mener, er sannsynligheten høy for at du ikke forstår det selv heller».

Det som ikke er så vanskelig å forstå er hva myndighetene ønsker å oppnå. Det heter mer mangfold i hyllene. Og så er det utvilsomt viktig med overvåkning av en bransje som betyr mye for oss alle, og hvor det er noen få og veldig mektige aktører.

Spørsmålet er hvilke virkemidler som tas i bruk. Jeg har i flere av mine blogger påpekt at myndighetenes tiltak stort sett har vært mislykket, og antagelig både medført høyere priser ved at reguleringer koster aktørene i oppfølging og gjennomføring, og at kjeder og industri overfører sine merkostnader til prisnivået i butikk. Og et enda større byråkrati som vi betaler over skatteseddelen.

Hva jeg ikke skjønner er at alle sitter og ser på dette uten å stille tydelige spørsmål. Hvor er dere, Høyre og Fremskrittspartiet, som sier at dere er mot mer byråkrati og økning i offentlig kostnadsbruk. Her er en godt tilgjengelig case. Hvor er dere, våre såkalte kritiske journalister, som sitter og kommenterer at prisene stiger, uten å evne å stille intelligente spørsmål til myndighetene. Har dere sovnet på post alle mann?

Den 1. januar 2021 opprettet norske myndigheter noe så fint som et Dagligvaretilsyn. Dessverre skrev jeg ikke blogger den gang, men de som hørte hva jeg sa vet at jeg var tydelig på at dette var skattepenger ut av vinduet, og lovverket var alt for utydelig til at noen kunne overvåke det på en effektiv måte. (Jeg sa sikkert noe om Norsk Supperåd også – den vitsen er ikke lenger morsom, når vi tenker på hvor mange supperåd som nå finnes rundt om i Matvare-Norge, og at du og jeg hele tiden betaler for dem i begge ender.)

Dagligvaretilsynet ble nedlagt nå i sommer. Begrunnelsen var at de ikke fikk inn saker. Jeg så sågar en politiker eller to som skrøt av at de effektiviserte offentlig administrasjon. Det var dette med frekkhetens nådegave.

Okei. Her kommer en helt konkret oppgave. Til en politiker fra Høyre og Fremskrittspartiet som faktisk vil offentlig sløsing til livs, ikke bare preike om det. Eller landets første oppegående matvareverdikjede-journalist. Om vedkommende finnes. Finn ut hva det Tilsynet har kostet. Fra etablering, gjennom drift og til avvikling. Det krever ikke mye matematisk kunnskap, er kun noen kostnadsposter som skal legges sammen. Og inntekter – vel det finnes ingen, så den del av regnskapet går veldig fort. Kanskje kan et slikt enkelt skrekkens eksempel skape litt debatt.

Jeg kjeder sikkert noen ved å gjenta mitt hovedpoeng i denne debatten. Men jeg skal gjøre som jeg har lært meg til gjennom et langt liv, prøve å forklare det på en litt annen måte enn jeg har gjort før, i håp om å nå frem.

Utgangspunktet er at de som regulerer, på tross av mange utredninger, ikke har forstått hvordan denne bransjen fungerer. De har fokus på prispunktet i butikk. Det har den fordel at det er synlig. Og at om du skriker om billigere biff, eller slemme dagligvarebaroner, så krever det ikke mer spalteplass enn at det treffer førstesiden i VG.

Om man går inn i regnskapene til NorgesGruppen eller Reitan, det kan man faktisk gjøre ved å legge inn Proff.no i søkemotoren og skrive firmanavnet. Så finner man driftsmarginer på 3- 4%. Det betyr at om NorgesGruppen reduserer prisene med 4%, det går rett på bunnlinja, så vil de ikke lenger tjene penger.

Skal vi høye matvarepriser til livs, så krever det dessverre litt mer innsats enn det som passer med førstesiden i VG; litt mer grunnleggende kunnskaper enn å sammenlikne butikkpriser.

De 96% av regningen som NorgesGruppen kan gjøre noe med uten å gå konk. Hva med den? Kanskje er det i kostnadsbruken gjennom verdikjeden at innsatsen skal legges inn, selv om det er mer komplisert. Og selv om politikerne må bruke andre virkemidler enn enda flere regler om de vil styre?

Det er enkelt å se at vi har en butikkstruktur i Norge som er uhensiktsmessig. Vi har alt for mange butikker. Her ligger faktisk 4-5% av kostnadsnivået på norske matvarer alene.

Et av forslagene til næringsministeren går på strengere krav til skriftlige avtaler. Vel, de fleste avtaler jeg har sett er på over 20 sider, og burde vært på 5. Utfordringen ligger i arbeidsformer som er administrativt kostbare, og gjør innovasjon og produktutvikling både ineffektivt og mye mer kostnadskrevende.

Det ligger gode muligheter i å arbeide annerledes med Matsvinn enn i dag.

Hele matvareverdikjeden skraper i overflaten i bruken av AI. Antagelig er det redsel for de personellmessige konsekvenser som gjør at man nøler med å ta ut åpenbare gevinster.

I tidligere blogger har jeg begrunnet 15-20% gevinst i matvareprisene i summen av dette. Jeg har også kommet med forslag til tiltak som myndighetene kan gjennomføre. Dessverre er de også litt for komplekse for den før omtalte forsiden, og da er det jo få politikere eller journalister som er interessert.

Så bruker vi mye ressurser på et kostnadskrevende landbruk. Også her betaler vi nok 15-20% over prisene, enklest målt med effekter av å fjerne importvernet. Men det er kritikkverdig når myndighetene ikke er åpne om det, og presenterer oss for et samfunnsregnskap som gjør at vi kan få en åpen og kunnskapsdrevet debatt rundt kostnader og effektiviseringsmuligheter i landbruket.

Meld deg på nyhetsbrevet!

bm@strategy-house.no
‍
KONTAKT OSS

Kontakt

+47 957 77 773
Tusen takk! Du er nå påmeldt nyhetsbrevet.
Oisann! Her gikk noe galt. Vennligst refresh siden og prøv igjen.

Strategy House AS

Copyright © Strategy House AS

Org nr: 984 90 9047