Lønnsomhet og risiko

Høyt på listen over de fineste opplevelser i mitt liv står arbeidsårene i Orkla-konsernet fra 1985-97. Jeg fikk bli en brikke i kraftfull bygging av lønnsomhet og industrikultur. Jeg lærte om viktigheten av god og stabil lønnsomhet som fundamentet i industriell utvikling. Lønnsomhet som motor i bygging av trygge arbeidsplasser og troverdige verdikjeder.

‍

Fra å eie en nasjonal bedrift som produserte leverpostei, makrell i tomat og Pizza Grandiosa. Bygget Orkla Nordens ledende merkevareaktør innen mat og drikke. På sånn om lag 10 år. Noen ganger tenker jeg. At norsk landbruk hadde hatt godt av en dose Orkla-kultur. Hvor det å skape konkurransekraft og lønnsomhet også i et internasjonalt perspektiv blir viktig.

‍

En gang for veldig lenge siden gikk jeg på Handelshøyskolen. Og studerte økonomisk historie. En av de viktigste lærdommer er hvordan rike nasjoner alltid kommer til ett punkt hvor de forvitrer. Fordi de ikke klarer omstilling. I slik forvitring blir det som ikke er lønnsomt omstilt eller nedlagt.

‍

Tradisjonelle debattanter i norsk landbruk ynder å drive «management by shame» ved å se til Sverige. Hvor landsbygda ble bygget ned på 70- og 80 tallet. Hvorfor det? Jo sånn omtrent fordi Sverige ikke trakk loddet. Det er lite olje i Østersjøen. Sverige hadde ikke råd til å opprettholde en kostbar landbruksstruktur.

‍

Sannsynligheten for at det norske samfunn en eller annen gang kommer i samme situasjon er omtrent 100%. Når vi jevnlig løser utfordringer med manglende konkurransekraft i norsk landbruk med økte tollsatser så gjør vi mer enn å svekke produktutvalget og øke matvareprisene i Norge. VI skyver også omstillingsutfordringer- og kostnader over på de neste generasjoner.

‍

Jeg tror at norsk landbruk kan bygge konkurransekraft. At vi kan utnytte naturgitte fortrinn som kompenserer at vi er et høykostland med begrenset tilgang på arbeidskraft. 

‍

VI har alt for liten systematisk og kommersielt prioritert kunnskap om hva vi har gode forutsetninger for i norsk matvareproduksjon. Her er vekstforutsetninger gjennom kombinasjonen av sesong, lys og langsom modning som mye tydeligere kan utnyttes i utvikling av kvalitetsprodukter.

‍

Vi kan bygge mer fleksible strukturer ved mer bevisst utnyttelse av at forutsetningene for landbruk er svært ulike i vårt vidstrakte land. Bygge arbeidsplasser i landbruket som er mindre individualisert; gjøre landbruket mer attraktivt for flere som yrkesarena. 

‍

Fremtidige blogger vil utdype dette. Vi skal skrive om gresskvaliteten på Vestlandet. Om smakfulle rotgrønnsaker. Om hvordan vi kan bli bedre på å utnytte frukt og bær som får økt aroma gjennom langsom modning og mye lys. Om at norsk landbruk er drevet av sesonger og høy variasjon på kvalitet – som verdikjeden gjør til et problem i stedet for en konkurransefordel.

‍