Matvarehandelen - Struktur og Konkurranse

Jeg innleder denne bloggen med to Screenshots fra Nettavisen/Nationen. Den første viser utvikling i markedsandel for de ulike profilhusene i dagligvaren. Den andre viser markedsandeler for aktører som konkurrerer innen ulike segmenter av dagligvaremarkedet.

Dette er veldig stabile markeder. Fysiske butikker er låst i en infrastruktur, og som forbrukere er vi vanestyrt. Begge forhold innebærer at forandring kun skjer langsomt.

Samtidig er det viktig at alt som skapes av nye distribusjonsformer også skjerper konkurransen og kravene til nyskapning. Det er ingen tvil om at operatører som Europris og Normal er med på å presse priser innen de segmentene som de er operative innen.

Hva som er et tankekors, og som en eller annen mystisk grunn ingen journalist som er opptatt av matvarepriser og konkurransesituasjonen innen verdikjeden for mat har gjort noe poeng ut av, er vekst og inntjening hos Europris og Normal.

Her følger et screenshot fra en av mine plansjer med noen interessante tall hentet fra regnskap 2024 og tidligere år (vekst):

Veksten er kraftig; og driftsmarginen er rett og slett astronomisk sammenliknet med annen varehandel. Dette er, for å si det folkelig, sjukt lønnsomt for de involverte. Prisnivåene på varegruppene, som er mye det vi i dagligvare kaller non-food, samt langtidsholdbare impulsvarer med høy forbrukerinteresse som sjokolade, godterier etc, er stort sett satt like under tilsvarende i dagligvaren.

Dette betyr en av to ting. Det ene er at dagligvarens arbeidsformer med denne type varegrupper er svært ineffektiv målt opp mot disse aktørene. Det andre at inntjeningen også i dagligvaren er god, og at inntjening i praksis brukes til å kryss-subsidiere andre varegrupper innen dagligvaren.

Begge innfallsvinkler gir grunnlag til debatt og refleksjoner.