Matvarepriser og Kjedemakt

På tirsdag holdt jeg foredrag på Fornebu Senioruniversitet med overnevnte tema. Jeg påpekte at dagligvarebransjen i Norge både har struktur og inntjeningsnivå ganske på nivå med hva vi finner i øvrige Europa; både mht konsentrasjon rundt et fåtall store aktører, og med driftsmarginer i størrelsesorden 2 – 4 %.

Helt overordnet er mitt budskap at det er mulig å redusere matprisene med 15-20% uten å røre tollvern eller landbrukspolitikk. Men da må man jage sideflesket i verdikjedens kostnadsstruktur, og ikke satse på myndighetenes på regulatoriske grep som nok er god retorikk, men ikke virker på størrelsen på kassalappen.

Mine viktigste vurderinger er allerede kjent av de som leser min blogg; men kan oppsummeres i følgende punkter:

1. Skal myndighetene lykkes i en regulering som faktisk reduserer matprisene i Norge må de regulere med basis i de økonomiske drivkreftene som styrer bransjen. Hovedtiltaket må være å dytte mest mulig makt og informasjon til forbruker, og styrke forbrukers evne til å handle hos aktører som gjør riktige type tiltak.
2. Mange av de regulatoriske tiltak som gjennomføres i dag medfører mest av alt økt byråkrati og kostnader, og reduserer i verste fall bransjens forutsetninger for effektiv drift. Forbruker taper i begge ender, både fordi offentlige kostnader øker, og prisene på dagligvarer går opp som følge av høyere kostnadsnivå i bransjen.
3. Driften i verdikjeden er vesentlig for dårlig, og potensialet for kostnadskutt som bør medføre lavere priser er stort. Dette går i hovedsak om en vesentlig endring i butikkstrukturen (vi har alt for mange butikker), tettere og mer langsiktige avtale- og samarbeidsstrukturer mellom partene i verdikjeden og uttak av det store mulighetsrom som ligger for kostnadskutt gjennom bruk av Kunstig Intelligens i en kompleks verdikjede med et enormt antall små og repetitive transaksjoner

En spennende tilleggseffekt av kundefokusert bruk av Kunstig intelligens er at den vil overta mye av sortimentsstyringen i butikk. Sortimentet bestemmes av hva du og jeg som forbrukere handler, og det er fullt mulig med arbeidsformer hvor sortiment tilpasses etterspørsel (i praksis demografi og kundegrunnlag) i den enkelte butikk. Det er også mulig å styrke sortimentsbredden og leveranse til forbruker ved å samkjøre netthandel og sortiment i fysiske butikker på en mye mer kreativ og kundevennlig måte enn i dag. En aktør som «tar dette ut» vil levere kundenærhet på et helt annet nivå enn bransjen gjør i dag, og utnytte at man flytter sortimentsbeslutninger helt ut til forbruker til egen vekst og utvikling.