Mimir, Renta og Matprisene

Sentralbanksjefen holder renta fast. Og Rødt sin nye «dagligvaresjef», Mimir, vet hvem som har skylda. For det er dagligvarebaronene. Matprisene er opp med 4,7% siste år, mot kjerneinflasjon på 3%.

«Dagligvaregigantene fucker deg to ganger, først når de øker matvareprisene, og så når du ikke får rentekutt på boliglånet».

Dagligvarebransjen og kjedene kan og bør utfordres. Og for en politiker er det greit å kunne angripe kjedene, det er jo alltid fint å ha andre å skylde på når man ikke makter å gjøre jobben man er satt til.

Samtidig gjør man det enkelt for bransjen og svare ut når den politiske retorikken baseres på et faktagrunnlag som er reint tøv. Dagligvarekjedenes marginer er omtrent på nivå med hva vi finner for tilsvarende aktører i utlandet. Driveren for økte matvarepriser er i hovedsak økte råvarepriser internasjonalt samt en dose valutakurser. Det kan dokumenteres i enkle regneark.

Det er også slik at norske politikere har vesentlig høyere påvirkningsgrad på matvareprisene enn kjedene. Og de kunne gjort vesentlig mer om de baserte sine beslutninger på faktum og analyser i stedet for gøyal retorikk. Åpne analyser, hvor premissene ikke er skapt av politiske prioriteringer, vil vise at det er plenty mulighet for å redusere kostnadsnivået i norsk landbruk samtidig som vi ivaretar både distrikter og produktmangfold.

Kvalitativt gode bransjeanalyser vil påpeke betydelig sideflesk i driftsformene gjennom verdikjeden for mat, og synliggjøre potensialer for kostnadskutt.

Bransjen påføres dessuten merkostnader i form av byråkrati og kontroll som både er kostnadskrevende og lite målrettet.

Jeg tror Mimir og Rødt på at de ønsker å redusere matvareprisene. Partiet har kommet med en liste på 40 tiltak; mange av dem er isolert fornuftige. Noen av dem bryter imidlertid opp kjedemakten på en måte som reduserer mulighetsrommet for å ta ut stordriftsfordeler, og sannsynligheten for at gjennomføring av slike vil øke prisene selv om en isolert i et ledd i verdikjeden får bredere konkurranse er høy.

Sannheten er at den egentlige makten i dagligvarebransjen ligger hos deg og meg. Et omfattende nivå på kampanjer og andre trafikkbyggende tiltak illustrerer at du og jeg er viktige for kjedene, uten forbruker i butikken blir det ingen omsetning.

Problemet er at vi som forbrukere opptrer individuelt, og ikke er organisert for å utnytte makten som vi i sum har. Hadde jeg vært politiker ville jeg gjennomført tiltak for å stimulere forbrukermakten i stedet for mer kontroll og reguleringer som mest av alt skaper byråkrati. Mulige tiltak er det mange av. Men å overlate makt til deg og meg strider jo mot en politikers DNA. Det problemet gjelder langt utover Rødt.

For mitt bloggunivers har det verdi med Mimir på banen. Det blir mye og blomstrende retorikk, som det ofte er «barneskirenn» å slå beina under med enkle faktum. Men det er et gigantisk problem for oss som samfunn at vi på område etter område ser at viktige diskusjoner og beslutninger skjer med basis i retorikk og ikke faktabasert analyse.

‍