MVA PÅ MAT

Jevnlig kommer temaet om redusert matmoms på bordet. Om Sverige nå reduserer matmomsen fra 12% til 6% slik som foreslått i budsjettet for 2026 så får vi en runde til i Norge. Det vil jo øke forskjeller som skaper grensehandel.

Senterpartiet er selvfølgelig for lavere matmoms. Prisnivået på norske landbruksprodukter vil jo påvirkes positivt. Dessuten er det retorisk enkelt og forståelig. Dette siste poenget Fremskrittspartiet også fanget opp. Og det er jo lenge til noen av disse partiene skal styre Finansdepartementet igjen.

Det beste argumentet som Arbeiderpartiet har kommet på er at det ikke virker. For kjedene stikker pengene i egen lomme. Det er rent sludder, og intellektuelt så lavmål at argumentasjonen burde følges opp på lik linje med andre typer av løgn. Men dagligvarekjedene er jo greie å ha som syndebukk.

På et punkt fungerer faktisk konkurransen i norsk dagligvare. Og det er på prissammenlikninger og kamp om billigst mulige enkeltprodukter. Slike bygger trafikk i form av flere kunder, og kjedene lever av sin trafikk. Dersom en av kjedene ikke utnytter denne muligheten til prisreduksjon, så vil en annen gjøre det. Dessuten er utviklingen lett å følge i makronivå på utvikling i kjedenes resultater.

Redusert mva på mat vil ha som effekt at mat blir billigere. Som typisk vil få mer effekt på at forbruker unner seg bedre matprodukter enn på volumet av matprodukter. Det er ikke gitt at norsk landbruk tjener på en slik dreining.

Det vil påvirke motivasjonen for, og volumene i grensehandel. Men fortsatt er det grunnleggende i grensehandelen at varekost for mange produkter er vesentlig lavere i Sverige enn i Norge; så effekten av lavere mva i Sverige er på langt nær slik at frykten for økt grensehandel kan motivere justering i norsk mva.

Så dette er et spørsmål om finanspolitiske prioriteringer. Om slike prioriteringer lærte jeg et par ting da jeg som fireåring begynte å gå i barneselskap. Det ene var at kaken måtte bakes før den kunne spises. Det andre var om at han frekke gutten som satt ved siden av meg hadde spist kakestykket som jeg ville ha, så kunne ikke jeg også spise det samme stykket.

Svært ofte lurer jeg på om norske politikere aldri har vært i barneselskap.