Når tilbudet styrer markedet

Der jeg hadde hus i en liten landsby i utkanten av Provence hadde vi en søt liten dagligvareforretning. Utvalget var begrenset, prisene på norsk nivå, men delikatesseavdelingen var upåklagelig. Selv etter fransk standard. En morgen ba jeg om et stykke Brie. Dama bak disken så foraktelig på meg.

«Brie selger jeg ikke utenom sesong. Da smaker den tørt». 

‍

Forbrukeren ønsker seg stabil tilgjengelighet av matvarer til forutsigbar kvalitet. Fisk som fanges på havet. Grønnsaker og frukt som blir til i et klima som varierer fra det ene året til det andre. De tilbys i svært varierende kvalitet, ofte også med ustabil tilgjengelighet.

‍

Norsk akvakultur representerer et førsteklasses bilde på hva som skjer når tilbudet kan tilpasses etterspørselen. Fra å være et jaktobjekt for britisk adel og en klassisk sesongvare gjorde oppdrett laksen om til et kraftfôrbasert landbruksprodukt med stabil tilgjengelighet på linje med svin og kylling.

‍

Forbruker ser at varen er tilgjengelig hele tiden. De lærer seg å bearbeide den – og setter den jevnlig på handlelappen. Den stabilt høye lønnsomhet kombinert med volumvekst som har preget bransjen de siste 10 til 15 årene er muliggjort av at laksen bokstavelig talt har kommet på forbrukers meny. På en stabil og forutsigbar måte.

‍

Av ulike årsaker er verken andre sjømatslag eller vekster egnet for omstillingen fra å være et villfanget objekt til et stabilt produsert landbruksprodukt. Enten må man gjøre slik som jeg opplever at har skjedd med Jordbær; nemlig at kvaliteten forflates og forringes for å kunne holde lengst mulig sesong.

‍

Eller vi må påvirke etterspørselen. Slik man gjør med Skreien. Hvor sesong er innsalget. Og hvor prisene forhøyes fordi sesong blir attraktivt.

‍

Vi har høy kvalitet på mye vekster i Norge. Frukt, bær, rotgrønnsaker. Vi er lite dyktige i å fortelle historien til produktene; sikre at varer som faktisk holder høy kvalitet når frem til forbruker med kvaliteten intakt, og med sesongen som innsalg.

‍

Styrket fokus på sesong som innsalg øker mulighetsrommet for prisuttak. Det styrker historiefortellingen om norsk mat. Man reduserer antagelig svinn ved at forbruker i mindre grad må kaste mat som ikke svarer til forventet kvalitet. 

‍