Nilsen

Noen i Orkla Foods har gravd i arkivene. Og funnet frem til en fyr ved navn Nilsen. Reklamefilmen om påleggsprodusent Stabbur-Nilsen er søt. Og det er hyggelig at Orkla Foods på denne måten tar vare på litt av sin historie.

Men det er mer vi kan lære av Nilsen enn det som Orkla Foods tar ut i denne filmen.

Det er noe grunnleggende og svært fascinerende. Både med Stabburets Leverpostei i Boks, og den tilsvarende boksen med Makrell. De har begge stått på frokostbordene i en evighet. Med smak og konsistens som jeg kjenner igjen helt fra barndommen. Men også med en kalkyle og et tankesett bak kalkylen som er grunnleggende nødvendig for å bygge en langsiktig og stabil merkevare innen mat.

Nilsen var antageligvis mye mer kjøpmann enn strateg. Men det er både strategi og langsiktighet i valgene som han gjorde med Leverpostei og Makrell i Tomat.

Først finner han råstoff som eksisterer i store mengder, og som er billig. Deretter får han fatt i en kokk eller noen andre som kan smak og konsistens til å sørge for at det som blir puttet ned i boksen sammen med råstoffet i sum smaker førsteklasses, og i pakt med norske smakspreferanser.

Så sjekker han ut hva som er en akseptabel pris for tilsvarende produkter i butikken, og trekker fra litt. Legger til en solid bunke penger til salg og markedsføring, samt setter av romslig for de altfor høye kostnadene som ligger i salg, distribusjon og detaljistledd i det norske dagligvaremarkedet.

Hvis kalkylen fortsatt viser at han tjener penger, så er det «all go!».

Jeg tenker av og til på hvor massivt med penger som matvareindustrien kunne spart ved å anvende Nilsens barnelærdom. Produktkalkylene har ofte vært alt for høye til at det både er rom for distribusjonskost, kommunikasjonskost, lønnsomhet og til slutt treffer et prispunkt som er akseptabelt for forbrukeren. Og dette er det, oppriktig talt, som oftest veldig lett å regne på før man begynner med avansert konseptutvikling. Og kan brukes til å fjerne massivt med luftslott fra idébanken.

Skal man lykkes med volumprodukter MÅ man ha en svært konkurransedyktig produktkalkyle. Det får man normalt ikke ved å foredle en filet, man må arbeide med basis i billig og stabilt tilgjengelig råstoff, og så bruke sin foredlingskompetanse og kreativitet til å få frem et produkt som smaker godt.

Pizza Grandiosa fulgte Nilsen sine arbeidsprinsipper. Og jeg lover at det fortsatt er godt med muligheter.

Stabbur-Nilsen må ha vært en inspirator, jeg er svært lei meg for at jag aldri traff ham. Og han ga meg et par historier som ved flere anledninger har reddet meg ut av knipa når noen sånn plutselig har funnet ut at jeg skal takke for maten. Han mente for eksempel at det var URETTFERDIG at underleppa blir behandlet så mye dårligere enn overleppa. Det er helt nødvendig å smøre leverpostei på begge sider av skiva.

Noen ganger var det en ansatt i Stabburet som fikk den fikse ide at de ville på et kurs. Når de kom tilbake på kontoret var Nilsen ganske kjapt inn døra; «BLE DET NOEN ORDRES?».

Et betimelig spørsmål. Som controlleren anbefales å stille når vi kommer til budsjettposten «kurs og konferanser». Etter at spørsmålet er stilt bør budsjettposten være eliminert.