Schrøder, Sild og Matberedskap

Muligens var jeg et snålt barn. Men da min mor med en litt beskjemmet mine satte frem sild, rødbeter og poteter til middag, så slikket jeg meg om munnen. For det er jo supergodt.

Sist lørdag var det middag på Restaurant Schrøder på St Hans Haugen. Dere vet, den der hvor Harry Hole satt og drakk. Dessverre traff jeg verken ham eller Jo Nesbø.

Men de hadde sild på menyen. Sågar Fetsild. Servert i biter med potet, og med en krem av rødbeter og pepperrot sånn at de som ikke liker sild så godt kunne få dempet smaken litt.

Men Fetsilda på Schrøder kom fra himmelen den. Hentet frem varme minner fra barndommen. Schrøder er på vei fra å være en sliten brun pub til en god restaurant som satser på norsk tradisjonsmat av høy kvalitet. Jeg kommer med glede tilbake, men ber dere holde denne uforbeholdne anbefaling for dere selv.

For lokalet er lite, det blir smekk fullt der fremover om de fortsetter å levere slik som sist lørdag.

Når Schrøder serverer smakfull sild og norske poteter bør alle som tenker matberedskap i Norge gå opp i rett. For det er absolutt intet tiltak som vil hjelpe mer på vår beredskap enn at flere begynner å spise norsk sild. Den kommer opp av havet i bøtter og spann, og vi eksporterer sikkert 95% av den.

Trikset er at den er fersk – og behandles litt skånsomt så harskningssmaken fra fettet ikke lokkes frem. Så kan det nok være en ide med tilbehør som demper smaken. Kulinarisk nytelse av sild bygges gjennom prøving, vi er veldig mange som har smaken på sild, og knapt kan få noe bedre. Derfor er rett bearbeidet sild også en delikatesse både i Sverige, Danmark og Holland.

Dessuten gir den en god anledning til å smake på akveitt – som også kan produseres av norsk potet. Det er rett og slett slik at en eller annen norsk matmyndighet – som jo er fryktelig glad i å mene ting om hva vi bør spise og kaste penger deretter, bør subsidiere enhver restaurant som setter sild på menyen.

Det gir garantert vesentlig mer effekt i form av økt matberedskap per subsidiekrone enn de 30 milliarder som vi nå bruker i årlig subsidiering av vårt landbruk, og hvor beredskap (med basis i en kvalitativ begrunnelse som ikke holder faglig mål) er hovedargumentet.

Som hovedrett hos Schrøder fikk jeg frikase av kje. Også en kulinarisk nytelse som styrker vår matberedskap. Alternativet for geitekjøttet er jo limfabrikken. Jeg heier på Schrøder; de ga meg en kulinarisk opplevelse samtidig som de gjør operative tiltak for styrket matberedskap.