Til Jonas fra Bernhard - Matpriser

Ja. Jeg vet at to nyhetsbrev om mat på en dag er ett for mye. Men Jonas hadde ikke avstemt

tidspunktene for sine møter med matvaraktørene. Med min plan for utgivelse av nyhetsbrev.

Så det får stå sin prøve.

‍

Jonas og jeg vokste opp i omtrent samme bakgården. På hver vår side av Ris stasjon langs

Holmenkollbanen. Vi traff hverandre ikke ofte, men jeg har et vagt minne om en litt plagsom

fyr som stilte for mange gode spørsmål....

‍

Når du til uka skal møte matgigantene trenger du evnen til å stille spørsmål. Skarpere og

bedre enn de som omtales i VG – som skraper overflaten og er enkle å svare ut. Her trengs

et vesentlig bedre manus enn hva politikere og byråkrater i Norge har kommet opp med

frem til i dag. Dere har hatt fokus på matvarepriser i over 15 år. Og har ingen resultater å

vise til utover preik, utredninger og vekst i byråkratiet.

‍

Så her kommer et kortfattet og eplekjekt manus fra en som har jobbet i bransjen i 35 år.

‍

1. Vi har alt for mange dagligvarebutikker i sentrale områder av landet. Utfordre kjedene på

en avtale hvor de forplikter seg til å redusere antall og volum (i kvm) med 20% -

matvareprisene faller med 3 til 4%.

‍

2. Kjernestrukturen i avtaleformen mellom kjeder og industri er ettårige avtaler. Vi har

entydig empiri på at bedrifter som tilbys lenger avtaler blir 3 til 5% mer lønnsomme. Økt

forutsigbarhet gir bedre rom for investeringer. Bedre tid og rom for innovasjon. Bedre

Logistikkløsninger.

‍

3. Utfordre kjeder og industri på en vesentlig styrking av bransjens lanseringsevne. Det går

på gode utprøvingsarenaer, åpenhet om informasjonen som ligger i kassalappen,

avvikling av systemet med lanseringsvinduer. Det utvikles alt for mye som er mislykket,

og som kan stoppes mye før med bedre utprøving. Som tidligere ansvarlig for innovasjon

i Orkla Foods anslår jeg også her en 2% potensial for kutt i verdikjedens kostnader.

‍

4. Still mye spissere krav til arbeidet med Matsvinn. Her er det kun skrapt i overflaten, og

bransjens kommunikasjon er stort sett Grønnvasking av meningsløsheter. Bedre arbeid

med matsvinn øker utnyttelsesgraden og reduserer varekost. 50% av svinnet skjer i

forbrukerleddet. Bedre systemer for utnyttelse av all mat reduserer også kost hos

forbruker. Offentlig sektor som innkjøper gjør en elendig jobb på dette området, og kan

bidra med volumer som kutter kost i den totale verdikjeden. Herunder gi inspirasjon til

sterkere samordning i verdikjedene for dagligvarer og storhusholdning.

‍

5. Bransjen representerer gigantiske volumer. En ekstrem mengde med små

beslutningspunkter. Og massivt med folk som bruker tid på å beslutte synsebasert og

med «magen» der tall gir mye bedre svar. Antagelig er det ingen bransje med bedre

potensial for kostnadskutt gjennom operasjonell anvendelse av Kunstig Intelligens enn

denne.

‍

Jeg stopper her. Men vi kan også snakke om kostnadskonsekvenser av et dysfunksjonelt

marked for Discount hvor aktørene er blitt kvasi-supermarkeder i stedet for å gjøre det som

de sier at de skal. Eller betydningen både for kostnader og arbeidsmiljø av en vesentlig for

ensidig satsing på småskala i norsk landbruk.

‍

Litt benchmark kombinert med kostnadsanalyser tilsier at disse punktene reduserer

matkostnaden for norske forbrukere med 15 til 20%. Så er det opp til deg Jonas. Hvor kan du

bruke Gulrot gjennom å stille krav? Og hvor trengs Pisk gjennom lovverket?

I blogger fremover vil punktene over utdypes og dokumenteres. Her er masse å gripe fatt i

om vi evner å se skogen for trær.

‍

Link til VG sin artikkel om temaet følger her:

https://www.vg.no/nyheter/i/MnrzvB/statsminister-jonas-gahr-stoere-kaller-inn-seks-

matgiganter-paa-teppet

‍