Too good to go?

Blir du egentlig en matredder når du lar deg friste av en av Matposene til Too Good To Go? Eller bidrar du til sløsing og overforbruk? 

Kjerneutfordringen knyttet til Matsvinn går jo på at vi gjennom å forbruke mer av det som blir produsert faktisk reduserer behovet for produksjon og overforbruk av ressurser. 

Too Good To Go er en tydelig illustrasjon på hvor komplekse problemstillingene knyttet til Matsvinn er i dagligvarebransjen. De illustrerer også at man for å gjøre etterrettelige analyser av Matsvinn må følge hvert produkt/råvare gjennom verdikjeden, i stedet for å måle på ett ledd slik de fleste gjør. Det som er en løsning i et ledd; skaper ofte økt matsvinn i det neste. 

For handelsleddene er Too Good To Go en smart løsning. Her skapes et marked som tar unna produkter som ellers ville gå tapt. For handelsleddet innebærer dette en reduksjon i kostnaden ved varer som ikke selges. Rent økonomisk fører dette til økte bestillinger, hermed økt bruk av ressurser. 

Så er spørsmålet hva vedkommende som handler Matpose faktisk gjør. I hvor stor grad erstatter kjøpet av Matposene annet varekjøp? Og enda viktigere; hvor mye av innholdet blir spist som erstatning for annet matkjøp; holdt opp mot at det fører til overforbruk hos konsument eller rett og slett kastes hos husholdningen. 

Du blir ikke en Matredder om du kjøper produkter hos Too Good To Go. Det skjer kun om det erstatter annet innkjøp av mat hos deg. 

Målinger viser at 50% av Matsvinnet i Norge, over 40 kg per person, skjer hjemme hos folk. Antagelig underrapporterer slike målinger. Vårt totale forbruk av kjøtt er til sammenlikning rett over 70 kg, noe som illustrerer både betydning og potensial.

For å gjøre noe med dette må det tas vesentlig kraftigere grep enn hva som er gjort til nå. Først og fremst gjennom mye tydeligere motivering og bevisstgjøring – i andre land er det kjørt kraftfulle mediekampanjer som motiverer ansvar hos forbruker. 

Man må også ha edruelig analyse av verdikjedens rolle i dette. I fase 1 heier den på arbeidet med Matsvinn. Det er en form for kinderegg. Overfor forbrukerne kan man skryte av samfunnsansvar. Samtidig som man tjener mer penger ved å motivere organisasjonen til kreativt å søke etter områder for bedre ressursutnyttelse og redusert forbruk i egen kostnadsbase. 

Men om forbrukeren virkelig endrer vaner; utnytter de 40 kg som kastes – så går handelsvolumene ned. Og hele matvarebransjen er en volumdrevet næring med tunge investeringer i infrastruktur hvor verdien av en krone mer solgt er høy – og verdien av volumtap desto mer smertefull.

‍