Alle blogger

De langsiktige omstillingsbehovene i norsk landbruk er omfattende. Samfunnets tiltagende krav til matsikkerhet og andre typer av regler gjør det vanskelig å opprettholde forskriftsmessig produksjon når enhetene blir for små. Kravene til kunnskap og kompetanse skaper også et press mot større enheter.

Senterpartiet er knallgode på en ting. Det er å finne et emosjonelt diskusjonspunkt, og ganske uten hensyn til faktum kjøre det frem for å styrke sin «raison d etre» som stort sett kan beskrives som å bevare norsk landbruk akkurat slik det er – koste hva det koste vil.Med Senterpartiet ved roret er offentlig støtte til norsk landbruk grovt sett fordoblet de siste 5 årene. Dessverre er vi som samfunn så rike at ingen med tilstrekkelig intellektuell kraft orker eller klarer å stille spørsmål om dette er rett bruk av penger.

Rettsaken i den såkalte prisjegersaken startet denne uka. Konkurransetilsynet har gitt de tre store dagligvarekjedene bøter på NOK 4,8 mrd for prissamarbeid. Bøter som selvfølgelig er anket, og det er satt av to måneder til en rettssak.I rettssaken står Regjeringsadvokaten opp mot advokater, antagelig også revisorer og øvrige rådgivere som kjedene har leiet inn. Regjeringsadvokaten er opptatt av belysning av juridiske prinsipper, mens kjedene kjemper både for rennomme og sine kroner og øre.

For første gang på flere år har Extra vunnet en månedskåring i VG sin matbørs. De er 0,02% billigere enn Kiwi, og hele 0,12% billigere enn Rema 1000 – hvor Ole Robert Reitan vil ha hatt en veldig dårlig dag på jobben.Ser man på bakenfor liggende data; så er det veldig, veldig, veldig mange av prisene som er dønn like. Man skulle nesten tro at de samarbeider litt om prising selv om de selvfølgelig ikke gjør det.

I atter et forsøk på å legge fortiden bak seg har Bjørnar Moxnes kastet seg over norsk Biff. Han har fått store oppslag på at forbrukerprisen på biff er gått opp vesentlig mer enn prisøkningen på storfekjøtt til bonden. Og vi har fått nok et eksempel på hvordan populistisk retorikk kombinert med medienes tabloide kommunikasjonsform gjør at vi får enda en diskusjon om mat og matvarepriser som er befriende frikoblet fra sakens faktum.

Alle som følger med i landbruksdebatten er kjent med at vi hele tiden har en reduksjon i antallet gårdsbruk, og antallet sysselsatte i næringen.Heldigvis er det slik at denne negative utviklingen i sysselsetting kompenseres. For antallet ansatte i norsk landbruksbyråkrati går motsatt vei.

Noen i Orkla Foods har gravd i arkivene. Og funnet frem til en fyr ved navn Nilsen. Reklamefilmen om påleggsprodusent Stabbur-Nilsen er søt. Og det er hyggelig at Orkla Foods på denne måten tar vare på litt av sin historie. Men det er mer vi kan lære av Nilsen enn det som Orkla Foods tar ut i denne filmen.

Rød Marg er en plantesykdom som angriper røttene på jordbærplanter. Plantene blir svekket og kan visne. Dyktige og økonomisk sårbare jordbærprodusenter rammes uten at de selv har ansvar for hva som har skjedd. Refleksjonene under er skrevet i med respekt for hvordan enkeltprodusenter rammes av dette. Men mitt spørsmål er likevel om arbeidsformene som fremkommer i forbindelse med at det er oppdaget rød marg i norske jordbær (de kan fortsatt spises) er vel så alvorlige som den røde marg. De gir i hvert fall grunnlag for læring og ettertanke:

Landbruksoppgjøret er i gang. Bondeorganisasjonene presenterte et krav på 4,2 mrd NOK. Staten tilbød 3,2 mrd. Bondeorganisasjonene har sagt ja til å forhandle, men hevder at avstanden er stor.Det de i praksis forhandler om ikke er hva landbruket skal motta fra Staten, men hvor mye den offentlige støtten skal økes fra i fjor. I fjor mottok landbruket om lag NOK 29 mrd i støtte. Diskusjonen går derfor på om støtten skal økes fra 29 mrd til 32 eller 33 mrd NOK.

Det hender at mine blogger lar seg inspirere av Nationen. Landbrukets nyhetsorgan, som sjelden gis ut uten et bilde av Vedum på forsiden. Enda mer sjelden er det at Nationen kritiserer forbruk av noe som helst med tilknytning til Landbruket. Så når de stiller spørsmål ved Landbruksmyndighetenes årlige deltagelse på Grüne Woche er det verd å spisse øra og hente frem et par utropstegn.

Muligens var jeg et snålt barn. Men da min mor med en litt beskjemmet mine satte frem sild, rødbeter og poteter til middag, så slikket jeg meg om munnen. For det er jo supergodt.Sist lørdag var det middag på Restaurant Schrøder på St Hans Haugen. Dere vet, den der hvor Harry Hole satt og drakk. Dessverre traff jeg verken ham eller Jo Nesbø.

En forskningsgruppe ved Nofima har funnet ut at forbruker spiser mer fisk om prisen settes ned. De har også funnet ut at fisken bør lukte mindre og at beina bør fjernes.De informerer oss om at forbruker ønsker å spise mer fisk, men at manglende utprøving og tilgjengelighet innebærer at det blir forskjeller mellom ønsket forbrukeradferd og beslutninger i kjøpsøyeblikket.

Et av fiskeriministerens viktigste prosjekter fremover blir å bidra til en mer fremtidsrettet og konkurransedyktig sjømatindustri. Dette var fiskeriminister Sivertsen Næss sitt utgangpunkt da hun holdt foredrag på Skreikonferansen på Myre i slutten av februar.Med tanke på at vi i 2025 eksporterte 2,8 millioner tonn sjømat til en verdi av over NOK 180 mrd, og at over 90% av eksporten er uforedlede produkter har hun utvilsomt grepet fatt i et område med potensial.

Media problematiserer at vi importerer kjøtt. Det er flott med litt kjøttimport. Matsikkerheten er svært høy også på det som vi importerer; risikoen for at det skjer noe galt er i praksis like høy hos en norsk produsent. Det er en gigantisk utfordring for landbruket i Norge at volumene som produseres i alt for stor grad er tilbudsdrevet, og ikke tilpasset det som du og jeg faktisk vil spise.

Det var den fordums storhet i norsk politikk; Lars Sponheim; som døpte svenskehandelen med mat til Harryhandel. Rykter vil ha det til at Color Line mellom Sandefjord og Strømstad ble så begeistret for den ekstra reklamen som lå i tilnavnet at de tilbød et fett honorar til den som tok et bilde av Sponheim på ferja.

Jeg innleder denne bloggen med to Screenshots fra Nettavisen/Nationen. Den første viser utvikling i markedsandel for de ulike profilhusene i dagligvaren. Den andre viser markedsandeler for aktører som konkurrerer innen ulike segmenter av dagligvaremarkedet.

Så er Atlantic Sapphire ute og henter penger. Igjen. Forretningsideen er forlokkende. Landbasert oppdrett av laks nær markedet i USA skal både gi mer forutsigbar produksjon enn et sjøbasert anlegg; unngå rømming og lus, og gi lavere transport/distribusjonskost. I Norge er vi ikke så bevisst på at man spesielt i Østen produserer veldig mye sjømat i innsjøer og vannbasseng. Både fisk og ulike typer skalldyr, produksjonen er en del av det asiatiske landbruk.

For de av mine lesere som er interessert i matvare-historie kan jeg berette at herren som i 1886 stiftet BAMA var en seilskuteskipper fra Kristiansand som het Christian Marius Emil Matthiessen. Han var i 1905 den første som startet storskala import av bananer til Norden. Bananene kom I trekasser fra Kanariøyene. Dagligvarehandelen (bransjetidsskrift) forteller at BAMA i 2025 har økt sine volumer med 24 000 tonn – tilsvarende 5% volumvekst. Det står ikke noe om kvalitet.

Om det ikke hadde vært for Mette Marit, hennes sønn og Thorbjørn Jagland ville du i disse dager ha funnet noen begeistrede artikler i media om nye produkter i dagligvarehylla. Begynnelsen av februar er en av tre såkalte lanseringsvinduer i bransjen.Det vil si at kjedene åpner hyllene sine for nye produkter. Statistisk sett vil 70 til 80% av disse være ute av hylla igjen i løpet av ett år – det er ikke nok forbrukere som etterspør dem.

NRK har begynt å interessere seg for kjedenes ulike rabattsystemer og apper. Fra Forbrukerrådets nye administrerende direktør får de følgende svar: «Det er veldig vanskelig å navigere i jungelen av tilbud i dagligvarebransjen i dag. For å finne den beste prisen, må du jo nesten ha en doktorgrad i dagligvare. Sånn bør det absolutt ikke være, sier direktør i Forbrukerrådet, Mette Fossum. Det er jeg enig i. Men i stedet for å snakke bør Forbrukerrådet gjøre noe. Forbrukerrådet er et unikt instrument for faktisk å få gjort noe mer enn preik knyttet til dagligvarepriser.

På tirsdag holdt jeg foredrag på Fornebu Senioruniversitet med overnevnte tema. Jeg påpekte at dagligvarebransjen i Norge både har struktur og inntjeningsnivå ganske på nivå med hva vi finner i øvrige Europa; både mht konsentrasjon rundt et fåtall store aktører, og med driftsmarginer i størrelsesorden 2 – 4 %.Helt overordnet er mitt budskap at det er mulig å redusere matprisene med 15-20% uten å røre tollvern eller landbrukspolitikk. Men da må man jage sideflesket i verdikjedens kostnadsstruktur, og ikke satse på myndighetenes på regulatoriske grep som nok er god retorikk, men ikke virker på størrelsen på kassalappen.

Sentralbanksjefen holder renta fast. Og Rødt sin nye «dagligvaresjef», Mimir, vet hvem som har skylda. For det er dagligvarebaronene. Matprisene er opp med 4,7% siste år, mot kjerneinflasjon på 3%. «Dagligvaregigantene fucker deg to ganger, først når de øker matvareprisene, og så når du ikke får rentekutt på boliglånet».

I et nyttårsintervju med Dagens Næringsliv presenterer Rema-sjef Christian Hoel kjedens ambisjoner. Ikke overraskende skal de være billigst, og vokse mer. Han siteres på at Rema igjen skal bli Norges største Dagligvarekjede.For å lykkes med det, må etableringstakten opp. Og da kommer vi rett til kjernen i en av denne bransjens interessante dilemma.

Gjennom Trumf, R og Coop Medlem tilbys du rabatter. Kjedene anvender sine bonussystemer mer og mer aktivt for å påvirke dine valg og beslutninger. Men de vil også ha deg til å bruke fordelskortene for å få mest mulig informasjon om din kjøpsadferd.

De som har lest mine skriblerier har nok oppfattet at jeg er ganske så kritisk til myndighetenes forsøk på regulering av matvarebransjen. Kort sagt skaper de kostbart byråkrati uten effekt på prisene. Av og til går sågar prisene opp fordi byråkratiet krever rapporteringsressurser, som i neste omgang inngår i kalkylegrunnlaget for prisene.

Jevnlig kommer temaet om redusert matmoms på bordet. Om Sverige nå reduserer matmomsen fra 12% til 6% slik som foreslått i budsjettet for 2026 så får vi en runde til i Norge. Det vil jo øke forskjeller som skaper grensehandel.

Donald Trump sin omgang med alternative fakta er en kjent greie. Når jeg skriver mine kommentarer om norsk næringspolitikk og matberedskap slår det meg at fakta ikke er så viktig her til lands heller.

Hver dag produseres det 38 millioner måltid mat ut av norsk sjømat. For det meste sunne produkter, som gir god score i forhold til kostholdsanbefalinger.Målt i verdi utgjør havbruksprodukter over 70% av eksportverdien. I volum vil det være vesentlig lavere, noe i underkant av 50%.

På mine turer til Frankrike er det ikke bare restaurantopplevelsene som gleder. Men også den brede tilgang på råvarer i alle prisklasser. Grunnen for at jeg helst bruker Airbnb her nede er ikke bare pris, men også at jeg da kan handle råvarer til min frokost og middag med basis i et vesensforskjellig sortiment og høyere råvarekvalitet enn hjemme.

For 30 til 40 år siden la norske forbrukere ut på en spennende matvarereise. Inspirert av to hovedfaktorer. Den ene at gjennomsnittsforbrukeren gradvis fikk vesentlig bedre råd. Den andre at vi begynner å reise mye mer, og hente inspirasjon fra hva vi spiser i utlandet.

Debatten om matberedskap i Norge er av såpass svak faglig kvalitet at den er farlig. Vi får stadige påminnelser om at matvareberedskap er viktig. Krig i Europa. Corona med påfølgende logistikkutfordringer. Instrukser fra myndighetene om at vi bør holde minimumslager hjemme. Samtidig kritiserer Riksrevisjonen myndighetene for ikke å ha sine beredskapsplaner for vareflyt tilstrekkelig på plass.

For noe over 10 år siden møtte jeg to entusiastiske menn som ville selge mat på nett. Som gammel bransjemann var jeg skeptisk. Men da de fortalte at de ville etablere hentepunkter i stedet for å kjøre maten helt hjem – så tenkte jeg at dette faktisk kan fungere.

I dag skal jeg ikke skrive om de stakkars fuglene som må lide for at folk fra Oslo Vest skal ha det gøy. Men om den årlige runden med forhandlinger om betingelser mellom dagligvarekjedene og matvareindustrien.

Konkurransetilsynet har gitt dagligvarekjedene bøter på knapt NOK 5 mrd fordi de mener systemet for å overvåke hverandres priser svekker konkurransen. Dagligvarekjedene er mektige. De fortjener tett oppfølging og overvåkning. Samtidig skal vi være klar over at de tar ut marginer ganske på linje med tilsvarende aktører i utlandet.

Til: Norske Forbrukere Fra: Kokken Bernhard Handlekraftige Jonas hadde møte med Matvarebransjen før sommeren. Prisene må ned. Svaret fra bransjen er en rekordhøy prisøkning på 4,4% fra juni til juli i år. Gjennom store deler av mitt liv i bransjen har politikerne vært opptatt av matprisene. Utredninger. Juridiske betenkninger. Massivt med snakk. Men ingen resultater.

Det er krig i Europa. Og Støre kommer begeistret hjem fra Haag og pålagt av «daddy» å bruke 5% av BNP på forsvar. Og du og jeg har fått streng beskjed om å etablere beredskapslager hjemme.

Okei. På ett punkt har jeg sovet i timen. Jeg ante ikke – at av Norges 35 000 bønder er det under 4 000 som er heltidsbonder. Med dette menes at de har mer enn 80% av sin inntekt fra landbruksdrift. ‍Jeg har lenge stilt spørsmål ved den ukritiske dyrking av småskala i norsk landbruk. Selvfølgelig er småskala en nødvendig struktur for enkelte produksjoner, og i distriktslandbruket. 

Blir du egentlig en matredder når du lar deg friste av en av Matposene til Too Good To Go? Eller bidrar du til sløsing og overforbruk? Kjerneutfordringen knyttet til Matsvinn går jo på at vi gjennom å forbruke mer av det som blir produsert faktisk reduserer behovet for produksjon og overforbruk av ressurser. 

Med populisten Vedum sitt særegne presisjonsnivå slo Senterpartiets leder bombastisk fast i et Debatten-program at det må være plass til både sjømat og landbruk i Norge.‍Og satte opp et flir som tydet på at han hadde sagt noe banebrytende. Det relevante spørsmål er imidlertid hvordan sjømat og landbruk prioriteres i forhold til hverandre.

Jeg fikk min første Kebab servert på et gatehjørne i Tel Aviv. I 1979. Feit og klissete greie. Og besluttet kjapt at dette ikke var noe jeg ville prøve igjen. Men folk flest liker Kebab. Og nå har Mills investert i svenske Super Mønsj som fyller kjølereoler både i svensk og norsk dagligvare.

Som barn lærer vi om hellige kuer i India. Vi lærer ikke at norsk landbruk også er stinn avhellige kuer. Det skyldes vel at de er mindre visuelle enn et utmagret kjøttfe på en motorveiutenfor New Dehli.

Coronaepidemi og Ukrainakrig har gjort selvberging til et moteord. Uten at begrepet er definert utover nasjonalgrensen. Det er i selg selv kritikkverdig. Under coronakrisen opplevde vi en umiddelbar og sterk vilje og evne til å holde linjene åpne for internasjonal transport av mat. I en reell krisesituasjon kan det fort være vanskeligere å flytte matressursene internt i Norge enn over grensen fra Sverige – nasjonsgrensene er i praksis en farlig og forvirrende illusjon i denne debatten.

Høyt på listen over de fineste opplevelser i mitt liv står arbeidsårene i Orkla-konsernet fra 1985-97. Jeg fikk bli en brikke i kraftfull bygging av lønnsomhet og industrikultur. Jeg lærte om viktigheten av god og stabil lønnsomhet som fundamentet i industriell utvikling. Lønnsomhet som motor i bygging av trygge arbeidsplasser og troverdige verdikjeder.‍

Der jeg hadde hus i en liten landsby i utkanten av Provence hadde vi en søt liten dagligvareforretning. Utvalget var begrenset, prisene på norsk nivå, men delikatesseavdelingen var upåklagelig. Selv etter fransk standard. En morgen ba jeg om et stykke Brie. Dama bak disken så foraktelig på meg. «Brie selger jeg ikke utenom sesong. Da smaker den tørt». ‍Forbrukeren ønsker seg stabil tilgjengelighet av matvarer til forutsigbar kvalitet. Fisk som fanges på havet. Grønnsaker og frukt som blir til i et klima som varierer fra det ene året til det andre. De tilbys i svært varierende kvalitet, ofte også med ustabil tilgjengelighet.

For ikke lenge siden gledet NorgesGruppen oss på Ullernåsen med å åpne en ny Kiwi-butikk. Åpent og stort lokale; bevegelsesrom og eksponeringer som minnet om et Supermarked. Lokaliseringen var bevisst. Nærmeste konkurrent er en Extra. Deretter Rema. For å komme til nærmeste Kiwi må man gå tja; 10 minutter. Men den nye Kiwien er smart beliggende fordi den fanger opp trafikkstrømmen opp Vækerøveien før Rema, og ut Bærumsveien før Extra. La oss slå en sirkel på 3 km rundt denne butikken. Jeg finner 4 Extra/Prix. 2 Rema. 2 Kiwi. 2 Meny og 1 Mega. I tillegg kommer i hvert fall 3 Joker.

Jonas og jeg vokste opp i omtrent samme bakgården. På hver vår side av Ris stasjon langs Holmenkollbanen. Vi traff hverandre ikke ofte, men jeg har et vagt minne om en litt plagsom fyr som stilte for mange gode spørsmål.... Når du til uka skal møte matgigantene trenger du evnen til å stille spørsmål. Skarpere og bedre enn de som omtales i VG – som skraper overflaten og er enkle å svare ut.